Det finnes to hovedretninger i kostholdsveiledning nå for tiden.

Høykarbo/lavfett
Mye korn og andre karbohydratrike matvarer, lite protein, lite fett svært lite fett
fra dyreriket..
Statens retningslinjer er basert på melkeprodukter og grove kornprodukter, fem om
dagen når det gjelder antall frukt og grønnsakporsjoner, og et forhold mellom
matvarene hvor det er mye karbohydrater, lite fett og ikke så store mengder protein.
Hva betyr dette, når du for eksempel trenger å gå ned i vekt?
Da er det vanlig å regne kalorier, og kutte ned på kalorimengde, uansett kilde i
slankekuren. Men i alle fall tas fettet vekk! Holder du deg til såkalt godt norsk, med
overveiende karbohydratrike matvarer som basis, er anbefalingene å kutte ned på
matmengdene. Dette innvirker på hormonbalansen i kroppen, og mange ender opp med
et slanke-kosthold som er plagsomt, fordi kroppen er redd for at det er matmangel,
og vil minne deg om at du bør spise mer. Karbohydratrike matvarer skaper
blodsukkersvingninger. det gir sug, fysing og krav om mer karbohydratrik mat. Lite
mat satt sammen på denne måten gir slankekurer som ikke er særlig vellykkede.

Lavkarbo/høyfett
Mye fett, fra dyreriket, en del protein, og lite karbohydrater.
Den andre retningen peker mot tradisjoner, gammel erfaring og kalles med et
samlenavn for steinalderdietter.
Vi vet at de fleste stammer som har utmerket helse, lite sykdommer og et naturnært
liv, setter sammen kosten med stor vekt på fett, innmat, nøtter, ville planter og urter,
og har ofte ikke mer en et par måltider om dagen.
Når du spiser mye fett og en del protein, sammen med grønnsaker, og går kraftig ned
på mengden lettopptakelige karbohydrater, innvirker det på andre hormoner. Fett
demper søtsug, gir energi som ikke innvirker på blodsukkeret, og protein gir
råmateriale til alle slags prosesser i kroppen. Grønnsaker som vokser over jorden gir
få gram karbohydrater, og mange nyttige småstoffer.
Her er det ikke nødvendig å telle kalorier, og ikke nødvendig å føle seg sulten og
sugen. Ved insulinresistens og diabetes er dette et svært nyttig kost-opplegg, da det
radikalt minsker problemene med administrering av insulintilskudd.

Man kan velge den ene eller den andre modellen, men blander man litt herfra og litt
derfra, vil det man ønsker å oppnå som regel ikke bli virkelighet.

Ved insulinresistens og diabetes 2 har man svært forskjellige systemer for
rådgivning.
En modell følges av Diabetesforeningen, hvor også pasienter med diabetes 2 blir
opplært til å sette insulinenheter i forhold til hva de velger å spise av forskjellig
karbohydratrik mat. (Kornvarer som brød ,kaker og pasta, frukt,osv.)
Den motsatte modellen står foreningen for kostomlegging ved overvekt og
sukkersykdommer (KOS), som anbefaler å legge om kosten til lite insulinkrevende
matvarer, som fett og protein og grønnsaker, slik at det ikke blir behov for ekstra
insulin, men at kroppen blir mer insulinfølsom, og regulerer seg selv, hormonelt.
Her er det vanligvis ikke anbefalt mer karbohydrat enn 60-70 gram daglig.