En av de viktigste aktivitetene hos alle levende vesener, er å sørge for å få mat nok.
Enkelt: finner du ikke nok næring, dør du.
Og videre, finner du ikke nok næring til dine nærmeste, til storfamilien og til stammen, overlever dere ikke.
Med en vidunderlig verden, full av naturlige næringsrike matelementer, det være seg dyr eller planter, blir du sjelden syk, om du får nok av denne balanserte maten.

Du kan bli spist av en ulv eller bjørn, selvfølgelig, men det er jo ikke sykt . . du er jo en del av næringskjeden du også.

Noen voksne må ta ansvar for at de mer sårbare medlemmene i familien får næring.
Det gjelder barn, syke og gamle.  Matvalg baserer seg på både valg av mat, avhengig av hvor i verden du bor, og hva som lever og gror der. Men det vellykkede resultatet er også avhengig av tradisjoner. Hvordan man erfaringsmessig kommer best ut av det med maten. Skal den kokes, tørkes, gjæres, syrnes eller modnes? Dette er utrolig viktig, da det ofte er slik at maten må videreforedles for at enkelte av næringsstoffene kan frigjøres til opptak. Gjør man ikke dette på riktig måte, kan man havne i en underskuddstilstand, som kan gå ut over hvordan man tar opp andre av næringsstoffene i maten.
Med voksne, tradisjonskunnige mennesker i familien, som har ansvaret for maten, har man i alle tider kunnet leve på de forskjelligste områder på jorden, og holde vekst og helse i god stand.

Siden siste verdenskrig har den vestlige verden endret seg med utrolig fart. Mødrene er ute i jobb, fedre og mødre reiser, barn er i barnehager, gamle er på institusjoner, og noe annet større har overtatt matlagningen og matvalget. Industrien. Storkjøkkenet. Og med dette, selvfølgelig et lønnsomhetskrav, fordi det er blitt industri, og ikke tidsgaver av omsorgsfullt tillaget mat. Slik er det blitt, og slik kommer det til å fortsette. Dette er storindustri. Problemet er bare at markedsføringen ofte forteller deg at ”vi har omsorg for deg, vi skal spare deg for det kjedelige matlagningsarbeidet ”osv.

Industrimat smaker det samme, fra gang til gang. Samme tomatsuppesmak, samme kjøttkakesmak. Vi blir ikke utfordret på smak og konsistens og innhold. Dette gjør at vi ender opp med et veldig lite repertoar etter hvert, og kan bli det mange kaller ”kresne”. Vi trenger variasjon av stoffer, ellers blir vi for ensidig ernært. Når vi har vendt oss til å spise få og smaksforsterkede matretter, er det vanskeligere å legge om kosten til noe som er mer hjemmelaget og naturlig og friskt.

Baby skal greie seg med mors melk. Den er spesiallaget. Inneholder alt et barn trenger de første månedene av livet. Men den må være servert fersk og ikke oppvarmet over kroppstemperatur for at enzymer og immunstoffer ikke skal bli ødelagt. Morsmelkserstatninger er ganske finurlig sammensatt, men immunstoffene og de livsviktige enzymene er ikke der.

Barnehagebarn blir ofte foret med søte frokostblandinger om morgenen, brødmat og yoghurt med mye sukker i løpet av dagen, rask middag når man kommer hjem, og kanskje brød, grøt eller knekkebrød til kvelds. Dette kan lett bli en overveldende mengde korn og melkemat daglig, og dette kan skape uro og ubalanser hos disponerte barn.

Skolebarna har ofte timer om ettermiddagen uten tilsyn med matvalg, og hvis man har karbohydratrik frokost, med for lite protein og godt fett, og kanskje enten har kastet matpakken og kjøpt baguetter eller skoleboller, drukket brus eller juice – da er det lett å fortsette å dempe søtsuget med mer  mat som kan skape ubalanse i blodsukkeret.

Dette er en av de mest vanlige problemene i ungdomstiden, blodsukkeret er i ubalanse, hormonene svinger, kvisene popper opp, humøret svinger.
Flere middagslike måltider og færre frokostaktige måltider kan være en enkel løsning til et mer balansert liv.
Tilsetningsstoffer i maten skaper både avhengighet, ubalanse og forstyrrer kjemien. Dette er blant annet MSG, (monosodiumglutamat), aspartam, mye koksalt, osv. Og dette er jo noe som det meste av junkfoodindustrien benytter. Det kan være medvirkende til at det er så vanskelig å få ungdom til å forandre kostvanene sine.

Når man ønsker å lage egne barn, er det også en del kunnskap fra gamle tider som kan være med på å skape en balanse i kroppen som gjør det lettere å bli gravid, og som kan øke sædkvaliteten.
Har man spist mye næringsfattig mat i hele livet, kan det ofte være nødvendig med noen måneders omtanke og tilførsel av nyttige stoffer, slik at svangerskapet blir så balansert som ønsket. Denne kunnskapen burde det være standard å benytte seg av, før man eventuelt setter i gang med hormonterapier.

I 30-50 års alderen er det vel slik at alle krefter brukes på karriere, hus, hjem, barn, - og stress og utbrenthet lurer bak mange hjørner. Etter hvert blir man klar over at man ikke orker så mye som før, og det kan være vanskelig å finne ut hvor man kan finne ny energi og følelse av overskudd. Maten er en av de tingene det egentlig er lettest å få overskudd fra. Man bare tror at det er så vanskelig å forandre på gamle vaner . . 

Videre i det voksne livet finner vi ut at tiden har kommet for å bestemme seg for om man vil ende opp som veteranbil eller utkjørt bruktbil. Og hva er foskjellen?
Omsorg, råvarer, jevnt vedlikehold og TLC, som de sier når de snakker om dyrepleie på Animal Channel . . .Tender Loving Care.
Og det er jo selvfølgelig lagt stor vekt på næringsrik mat i passe mengder.

Jo eldre du blir, jo mindre feiende flott fordøyelseskjemi er det igjen i systemet ditt. Derfor er det så viktig for deg at maten er av god sammensetning og kvalitet.