Hva består egentlig maten av?

Protein: Byggestoff.
Hovedsakelig fra dyreriket, det er allslags kjøtt, fisk, sjømat, fugl, egg, ost, osv.
Men nøtter, bønner og linser inneholder også mye protein.
Det er livsviktig å få tilført i store nok mengder av en del av proteinelementene
(aminosyrene) daglig. Essensielle aminosyrer er 8 stk. som kroppen ikke kan
produsere selv av andre råstoffer, og som må tilføres daglig.

Fett: Proviant, varme, polstring.
Energipakke, livsforsikring, smøring i alle celler, sunt, både i form av mettet
dyrefett, melkefett, fiskefett, plantefett og fett i egg. Livsviktige fettsyrer må
tilføres daglig.
Raffinert fett, varmebehandlede oljer, herdet fett og transfett kan være direkte
skadelig. (Fett som er industrielt bearbeidet, slik at det ikke er naturlige for kroppen å
ta opp eller gjenkjenne).

Karbohydrater: Rask energi, raskt oppbrukt.
Energi fra planter og frukt, lagres lett, innvirker på blodsukkerbalansen, kan skape
avhengighet ved inntak av konsentrerte mengder, slik som raffinert og konsentrert
sukker, mel og tørket frukt eller fruktsafter og frukt eller fruktose/glukosesirup.

Fiber: Sørger for volum i tarminnholdet.
Kan kalles skjelettet til korn og til frukt og grønnsaker.
Gir litt energi, og omgjøres til en viss del til fettsyrer i tykktarmen.
For mye fiber kan skape overbelastning i tarmsystemet.
Frukt og grønt: Friskt og ikke - varmebehandlet tilfører frukt og grønnsaker viktige
vitamin, mineral og sporstoffer, hvis de er dyrket og oppbevart med omsorg.

Vann: Renser, fukter, sper ut, frakter.
Den eneste væsken kroppen ber om. Se til at det vannet du drikker er av god
kvalitet.
Det kan være nyttig å investere i et lite vannrenseapparat med omvendt
osmoseteknikk. Bedre og billigere enn kjøpevann.

Det du spiser innvirker på mange prosesser i kroppen din. Litt enkelt sagt:
Karbohydratene er som bensin. Kan brukes direkte, og det du ikke forbruker, lagrer
du som fett. Karbohydratene (sukkerartene) kan ikke bygge, reparere eller
vedlikeholde.
Proteinet går til reparasjon, oppbygging av muskler, hormoner, enzymer, vedlikehold
osv. men en del aminosyrer kan gjøres om til blodsukker når det generelle
aminosyrebehovet er dekket.
Fett kan brukes til energi. Sammen med protein vil fettet foretrekkes som
energikilde i kroppen, før kroppen evt. velger å omgjøre proteinet til energi. Her er
det hormonet glucagon (som hjelper kroppen å hente energi fra egne lagre) som styrer
denne prosessen.
Men kommer fettet sammen med karbohydrater, er det hormonet insulin (det
blodsukkerbalanserende innlagringshormonet) som kommer på banen, og fettet får
gratistur inn på lager, sammen med det sukkeret som ikke øyeblikkelig blir brukt.